Bloggen min!

Jeg oppdaterer jo aldri denne bloggen. Men jeg har valgt å ikke slette den. Grunnen til dette er at jeg egentlig har lyst til å ha en blogg, men synes det er litt stress å skrive noe nytt hele tida. Dessuten har jeg et mål om at jeg en gang i fremtiden har en skikkelig hipp blogg som jeg oppdaterer hver dag med mange lure, interessante innlegg. Anyway. Nå som jeg allerede sitter å skriver litt så kan jeg jo kjøre en liten update om hva som skjer... Jeg bor nå i Oslo by og jeg går på musikallinja på Bårdar akademiet. Det er en fantastisk skole med mange bra folk. Fram til ca. 25 mars er jeg i Kristiansand for å spille i The Whos rockeopera, Tommy. Jeg spiller Tommy. Det er veldig morro og givende med masse artige folk. Det er premiere 15. mars. Så hvis du befinner deg i Kristiansand rundt da så er det bare å bestille billetter! Tudelidu

The O.C

Jeg har noe å tilstå. Det er en ting jeg inntil en uke siden, aldri trodde jeg ville si: Jeg digger O.C. Hvem skulle trodd at en serie om rike, vellykkde, pene, amerikanske ungdommer kunne gjøre meg så hekta. To sesonger på DVD er alt som skal til. Over 50 timer med intriger, humor, maktkamp og selvfølgelig kjærlighet. Humoren var kanskje det som overrasket meg mest. Disse folka klarer å lire av seg den ene geniale kommentaren etter den andre. Det er sjeldent jeg ler høylytt av film eller TV. Kanskje jeg smiler litt og humrer for meg selv, men skikkelig latterkrampe - det er sjeldent. Jeg vet hva noen vil si. "Er ikke det en sånn jenteserie?" Jo, det er kanskje det. Men av en eller annen grunn har jeg utrolig lite behov for å motbevise det.

Jeg føler jeg kjenner folka i serien. F.eks. Sandy Cohen. For en vinner. For en pålitelig type. Hadde flere mennesker vært som Sandy Cohen hadde verden vært en bedre plass. Man kan snakke med Sandy om alt. Han fikser problemer. Andres og sine egne. Marrisa Cooper. Hun må være noe av det peneste, søteste mest attraktive mennesket som lever. Det er nesten så jeg ville sett på serien selv hvis den hadde vært kjedelig, bare fordi hun er så UTROLIG pen. Den eneste jeg stiller litt spørsmålstegn ved av personene er Seth Cohen. Han skal liksom være litt nerdete. Og inntil Ryan ble adoptert av familien Cohen var han en taper. Det er etter at Ryan kom at han virkelig har funnet seg selv. Dette er totalt urealistisk, spør du meg. Hvordan kan en så morsom og "lettlikandes" kar være en taper? Adam Brody som spiller Seth, er hysterisk morsom i den rollen, men serien er veldig selvmotsigende når han i utgangspunktet skal være en "outcast" som blir mobbet av det fryktinngytende vannpololaget.
Men i bunn og grunn er det vel dette som gjør det som utrolig underholdende. Et annet poeng er jo at alle skuespillerne er 5 år eldre enn rollefigurene de spiller, men sånn er det vel i de fleste amerikanske serier og filmer om ungdommer på high school.
Jeg kunne holdt på i evigheter om de forskjellige rollefigurene, men jeg lar det være der. The O.C var en svær positiv overraskelse og jeg venter i spenning på 3. sesong.

Da var man hjemme, gitt.

Etter 3 uker i Europa, var det å komme hjem et ganske stort antiklimaks. Men som alltid var det deilig. Kristiansand om sommeren er FANTASTISK, det kan anbefales. Ruta var som følger: Berlin, Praha, Pula, Venezia, Roma, Nice, Paris, Aalborg? (men, neida,) Duisburg, Hamburg, Padborg, Hjørring, Hirtsals og Kristiansand. Det var en tur full av varme, sol, humor, god mat og drikke, KFC, fete folk, kule steder, gøy og morro. Inter Rail er en utrolig bra måte å reise på. Det å ha frihet til å bare kunne reise hvor og når man vil er bare utrolig kult. Vi dro uten noe som helst planlegging og det funka som bare det. Vi hadde alle noen få steder som vi hadde lyst å dra og alt bare ordnet seg. Bortsett fra den siste dagen, gikk alt som smurt. Tog, soveplasser og alt ordnet seg uten mye stress. Spesielt Praha og Kroatia (Pula) kan annbefales som reismål. Praha er en utrolig vakker by, mens Kroatia er som å være i syden bare at det er mye billigere og det er færre turister.

Tom, Simon og Erlend: Takk for turen!

Inter Rail

Nå er det endelig like rundt hjørnet. Turen vi har pratet om ihvertfall siden i fjor sommer. Tom Eirik, Erlend, Simon og meg skal 17. juni begi oss ut på en måneds lang tur rundt i Europa. De tre P´ene, Penger, Pass og Pilletter er i boks og vi klar som bare det. Planlegging har det vært heller labert med. Vi hadde en kveld da vi skulle planlegge, men vi fant ut at det ikke var så mye vits i, for reiseruter o.l. ville vi aldri følge uansett. Det eneste vi vet er at danskebåten går klokka 09.00 og at vi har lyst å reise litt østover med Praha, Wien og selvfølgelig Tyskland for å sjekke stemninga under fotball-VM. Ellers har vel alle 4 (spesielt Tom Eirik) et mål om å komme hjem veldig solbrune så det blir vel gjerne litt strandliv og soling...

www.pulesider.no

Nå som man var så godt i gang så tenkte jeg at jeg måtte fortelle om en liten oppdagelse:

Av og til er det greit å være litt barnslig, eller kanskje man bare skriver feil, men hva skjer egentlig når man skriver www.pulesider.no? Jo da oppdager man at de som hadde ansvar for å kjøpe inn forskjellige domener som skulle lede til gulesider.no også er litt barnslige. Jeg personlig synes dette er fantastisk moro. Jeg ler hver gang jeg tenker på de folka som har hatt det gøy med å kjøpe flere domener enn nødvendig. Sånt trenger man mer av.

Blogg?

Joda. Nå skjer det. Jeg har i lang tid beundret folk som kan blogge. Så nå måtte jeg prøve. Dette er et eksperiment og jeg er svært spent på hvordan det vil gå. Jeg er redd for at jeg kommer til å være skikkelig aktiv i omtrent to uker. Deretter kommer det til å bli labert, men man vet jo aldri. Jeg har lyst til å ha en skikkelig kul blogg, så spørsmålet er egentlig bare hvor mye jeg gidder.

Jeg er spent på om hva jeg kommer til å skrive om. Egentlig har jeg masse lure tanker om mange ting, men jeg er ikke best i verden til å utrykke meg skriftlig. Jeg sliter f.eks. skikkelig med å skrive lange bra norskstiler. Så nå skal jeg lære meg å utrykke meg skriftlig.

For folk som ikke kjenner meg så heter jeg Kristian Larsen er for øyeblikket 19 år og går i ca 2 uker til på Vågsbygd Videregående skole på musikklinja i, etter min mening, verdens beste klasse, nemlig 3mu. Musikk er altså en stor del av livet mitt.

For første og forhåpentligvis ikke siste gang. Dette var et innlegg i bloggen min. Tell your friends...